Radiomaja er et materialisert selvportrett, bestående av en dukke ikledd egne barneklær, med radio som hode, som spiller en loop av kunstnerens stemme. Lydbildet er sammensatt av flere titalls taleopptak, tatt opp over en lengre periode. Opptakene inkluderer alt fra samtaler med en selv og andre, synging i bilen, latter, gråt og roping etter katten min Gråchat. Flere lydklipp er satt over hverandre og er jevnlig avkuttet, som gjør det vanskeligere å henge med på hva som blir sagt. Lydfilen varer i en time og spilles på loop.
Verket er inspirert av undring over hvordan en formes av kallenavnene man har fra oppveksten, hvor jeg stadig ble kalt «radiomaja» av familie ettersom jeg alltid har vært svært snakkesalig. Verket ble utviklet under selvrefleksjon oag god dose selvironi, og oppleves som en karikatur av meg selv.
Se verket med lyd (5 minutters utdrag) lengre ned på denne siden.
Utstilt på separatutstillingen I Never Left My Childhood Bedroom uten lyd, med gul bakgrunn som erstatning.
